Ungdomslaget SPIREN

Ungdomslaget og ungdomshuset i Håkonshella – Bergen

HISTORIEN

Ungdomslaget Spiren – historie og virke

 Møteprotokoller

 U.L. ”Spiren”s historie og virke er på mange måter allerede godt ivaretatt gjennom et fortsatt oppegående ungdomslag. Historien er relativt lett å spore i lagets møteprotokoller og annet kildemateriale, som de ulike sekretærer og formenn har evnet å ta vare på gjennom mer enn 85 år.

Den videre fortellingen tar utgangspunkt i U.L. ”Spiren”s første møteprotokoll fra 1910 og fortsetter gjennom nyere protokoller og ungdomslagets avis frem til i dag.

Ungdomslaget tar form

27.mars 1910 samlet det seg 23 ungdommer og voksne for å vedta ungdomslagets lover. Den mest sentrale paragrafen (§1) er fortsatt gjeldende, til tross for mindre endringer de siste årene. Hensikten med paragrafen er i dag som tidligere; å søke å lede ungdommen i en sunn retning. Siste revisjon av §1 var i 1964 og paragrafen lyder i dag slik:

”Ungdomslaget har satt seg som mål å samle alle kvinner og menn på Håkonshella og i skolekretsen for øvrig, til felles arbeid for opplysning, dannelse, vekke medlemmenes interesse for det edle og vakre i livet, verne om ungdommens naturlige livsglede og søke å lede denne i en sunn retning. Laget vil i dette felles arbeide søke å virke utviklende på medlemmene ved å gi dem anledning til å bruke sine tanker og evner, fremsette sine meninger i ord og forme disse til tale som kan gi klarhet over hvilket syn den enkelte har på det åndelige og materielle liv, derved vil meninger brytes, tankene klarnes og medlemmene settes i stand til å bedømme de ting som alminnelig forekommer i det daglige liv. Likeledes vil sansene søkes vekket og arbeidet opptatt for de praktiske ting som trenger løsning og gjennomførelse.

Utflyttere som har vært medlemmer av laget og som ønsker å være medlem, har adgang til det. Ungdommer utenfor kretsen, kan få adgang mot å søke medlemskap.”

Ungdomshuset

Møter, festligheter og andre arrangementer, ble de første årene avholdt i private hjem, så vel som i naust. Der var derfor en milepæl for U.L. ”Spiren” da medlemmene kunne innvie sitt eget ”hjem”, nemlig Ungdomshuset på Håkonshella i 1921. Eiendommen som sådan, ble gitt navnet ”Roten”.

Ungdomshuset fikk fra første stund en avgjørende betydning for U.L. ”Spiren”s ekspansjon og virke. Husets størrelse ga medlemmene mulighet til å iverksette en rekke nye aktiviteter.

Det kan her nevnes: Oppsett av skuespill, gammeldanskurs og avvikling av større arrangementer. Ikke minst må det nevnes at Ungdomshuset var områdets kino i mange år. Årsberetningen fra 1960 forteller at det ble avviklet 44 kinoforestillinger.

Dessuten kunne medlemmene starte både fotballag (”Kamp”), bordtennis- og bridgeklubb under UL ”Spiren”. Folket i distriktet fikk også et lokale som de kunne leie til feiring av bryllup, åremålsdager, konfirmasjonsselskaper, osv. I tillegg har også en rekke andre lag og organisasjoner utenfor ”Spiren” fått benytte lokalet i ulike henseender. På denne måten har Ungdomshuset fylt den plassen i nærmiljøet som grunnleggerne hadde tiltenkt det for mer enn 70 år siden.

Utdrag fra møteprotokollene

U.L. ”Spiren”s møteprotokoller viser at laget har stått overfor de samme utfordringer, muligheter og problemer som andre frivillige organisasjoner. Ungdomslaget har hatt mange sterke personligheter, både som formenn og sekretærer, men ikke minst har ”meninger vært brutt” gjennom innspill i fra den gemene hop i salen!

Protokollene forteller en stor oppslutning om U.L. ”Spiren” de første årene. En av de første gangene man kan lese om mangelfull oppslutning, er i slutten av 20-årene. I møtereferatet fra 8.mai 1927 stiller formannen dette enkle spørsmålet: ”Hvilken grunn medlemmene hadde siden de ikke hadde interesse å møte på møtene?” Ett av svarene var: ”… medlemmene er for sløv og at man ingenting hadde å laste styret for.”

I 1930 var oppslutningen om møtene enda mindre. Formannen utstøtte følgende hjertesukk da han og sekretæren var de eneste fremmøtte 7.november 1930: ”Det var nok ingen hjelp i at beramme møter – medlemmene vilde ikke avgi møter”.

Problemet med å få engasjert mennesker i frivillig lagsarbeid er altså ikke av nyere dato, slik mange tror.

Heldigvis viser protokollene om mange flere perioder med god oppslutning og godt arbeide i ungdomslaget enn perioder med manglende interesse. Noen tradisjoner har kommet, andre har gått ut av lagets virke. Det mest iøynefallende er å se på de store komiteer som ble satt ned for å arrangere festligheter. Normalt var det 9 personer som sto bak planlegging og tilrettelegging av en fest.

I dag står ikke Ungdomshuset så sentralt i forbindelse med feiringen av 17.mai og juletrefester for barna. Her har både skoler og barnehager tatt over i så henseende.

Et annet trekk som viser at medlemmene i U.L. ”Spiren” er en del av det norske samfunn og dets utvikling, kan man lese mellom linjene flere ganger i lagets møtereferater.

På møtet 9.desember 1934 ble det besluttet at ved neste medlemsmøte, søndag 16.desember, skulle det serveres kaffe og mat. Det ble enstemmig besluttet, etter forslag fra formannen: ”at herrene kjøpte kaffe og fløte og damene hadde mat”. Eller har dette virkelig forandret seg frem mot i dag? Uansett: ”Eia var vi der”.

U.L. ”Spiren” i etterkrigsårene

Lagsarbeidet lå nede fra vinteren 1941 og frem til medlemsmøtet 14.oktober 1941. Fremmøtet denne oktoberdagen var stort. Nytt styre ble valgt og U.L. ”Spiren” var atter på banen! Medlemsmøtene var det god oppslutning om (rundt 25 medlemmer) utover til begynnelsen av 1950.

Ett av de mest allmenngyldige trekk ved lagsarbeid som kan trekkes frem fra denne perioden, er hvordan man best sørger for at noen gjør noe. Det vanlige forslaget til å løse slike problemer, pleier å være å sette ned en komite. Våren 1948 gir formannen uttrykk for sin mening om den saken: ”… vi ikke burde lage noe Departemang rot, innen bare lover, komiteer og teori – men gå til handling!”

19.oktober 1957 avholdes ekstraordinær generalforsamling for å sette fart i ungdomslaget etter noen år i ”Stille vann”. Det velges nytt styre. 5.desember 1957 rekonstitueres ”Spiren” ”uten innsigelser”.

Utover på 50- og 60-tallet har utvilsomt ungdomslaget vært både en viktig trivselsfaktor og et ikke ubetydelig innslag som sådan i hele sitt distrikt. U.L. ”Spiren” har i denne perioden vært i inngrep med Mathopen skoles foreldrelag (vedrørende 17.mai feiring), Norges Ungdomslag, Hordaland Ungdomslag og sanitetsforeninger, for å nevne noe. Møteprotokollen for disse årene gjenspeiler en stor oppslutning fra medlemmene. Det var ikke uvanlig at over 30 medlemmer var fremmøtte på ordinære møter, og blant disse var det ikke vanskelig å finne frivillige til større og mindre oppgaver.

Årene videre frem til i dag er på mange måter preget av den nye tid. Flere av de aktivitetene som tidligere var viktige funksjoner for et ungdomslag er overtatt av andre forordninger. Det kan her nevnes kino, utesteder, organisering av sportsaktiviteter i idrettslag med mer. Avstanden fra Håkonshella til stedene hvor disse aktivitetene finner sted, har avtatt, med bedre veier, hyppige bussavganger og ikke minst at bilen er blitt allemannseie. Til tross for dette har ungdomslaget fortsatt sin plass og misjon i distriktet. Det blir avholdt jevnlige møter og generalforsamlinger. Ungdomslaget arrangerer fortsatt fester, som helt klart skiller seg fra de vi finner på de kommersielle stedene. Oppslutningen er god både fra medlemmene og folk flest i nærområdet og ikke minst alle de andre som finner seg til rette blant oss her ute.

I forbindelse med forberedelsen til ”Håkonarspelet” (det første i 1997) var det derfor naturlig at U.L. ”Spiren” ble invitert til å delta med en utstilling av vår lokalhistorie. Etter hvert har laget kommet seg godt på banen. På mange måter er det nettopp gjennom ”Spiren”s eksistens at stedet på en god og skikkelig måte nå får en gylden mulighet til å delta i dette arrangementet. På denne måten får vi selv fortelle vår historie!

Slik sett skal vi være takknemlige for alle de som i mer enn 85 år har gjort en stor innsats for å holde ungdomslaget oppegående og slagkraftig! 23.september (stiftelsesdagen) er det helt klart en ungdommelig organisasjon som feirer sin 86-årsdag.

”Avisen”

U.L. ”Spiren”s avis kan se tilbake på mer enn 75 år i ”meningsytringens” tjeneste. Samtlige artikler finnes i sin originale protokoll (”Avis”), hvor siste bidrag er forfattet 30.mai 1958. Den første redaktør var Inga Håkonshellen, som oppfordret om følgende i sin første artikkel (22.januar 1922): ”Her er det vi skal fremkomme med det vi ikke liker i laget; ikke gå og snakke om det utenfor laget. Vi gjør en stor feil i det og den må vi få bort”.

Jeg vil i det videre gjengi noen av ”høydepunktene”, uten å nevne noen av artikkelforfatterne spesielt!

Det første innlegget i ”Avisen” skriver seg fra begynnelsen av 20-årene. Den tar blant annet for seg et forslag til ordensregler for bruk av ”Ungdomshuset”. Her foreslåes følgende: ”Det er forbudt at nyte berusende drikke i eller ved lokalet. Alkoholholdige stoffer, der ikke inneholder mer enn 14% kan serveres til mat under fest”.

Et annet påbud innsenderen ønsker å få gjennomslag for er: ”Spytting på gulvet er forbudt”. Avslutningsvis i sitt innlegg oppfordrer skribenten: ”Måtte fremtiden vise at ungdomslaget ikke bare eier et hus, men at det også eier evne og kraft til at benytte huset på den måten som utviklingen krever”. Denne oppfordringen har tydeligvis satt sitt spor, og har helt klart vært en rettesnor for de av medlemmene som senere har forvaltet huset!

Videre finner vi mange innlegg som berører emner som helt klart fremmer tanker som underbygger ideen bak ungdomslaget. Det kan således nevnes en føljetong som omhandler henholdsvis temaer som: ”Mor”, ”Våren”, ”Min tilkommende mann”, ”Drømmer”, ”Frieriet” og ”Drømmekvinnen”.

Det filosoferes også over interessante problemstillinger som: ”Hvorfor har man trong til at feste”. Artikkelforfatteren mener at hovedgrunnen til denne ”trongen” er: ”… Fordi at man mer enn før søker efter fred. Det var den misforstaate lykketrang, som drev massene frem, en nagende uro som førte disse til steder hvor freden dessverre ikke fantes”.

En innsender har vært opptatt av takt og tone på dansegulvet. Vedkommende gir uttrykk for dette under tittelen: ”Ein kritikk frå sidste fest”. Her fremkommer følgende ytring: ”…, nemlig at det i sidste dans dansa eit visst par på amerikansk. Slikt kan vekkja fornærmelser, for eg tru’kje dei dansa meir på amerikansk enn nokon annan gjore, og eg vil fråbe meg, …”.

På begynnelsen av 20-tallet ser en av lagets formenn seg nødt til å gi tilsvar til et medlem som gir uttrykk for misnøye med hans arbeide og manglende resultater. Formannen setter vel fingeren på en form for klage, som ofte går igjen i nærmest ethvert lagsarbeide, på denne måten: ”…, gid de med deres fuldkommenhed, vil sætte kraft i laget, så det, hva jeg har forsømt, vil bli fuldbyrdet”. Deretter tilføyes: ”Utak er verdens løn”. Da skulle vel det meste være sagt om den saken!

På slutten av 20-tallet finner vi dette lille, spissfindige diktet om 17.mai:

En hilsen fra livet fra våren

Der ute fra Mark og Skorve

Hvor det spirer i dag,

En hilsen med Håpet for dem som ruterne

Drømmer om sol og rødmende flag.

Holdt livshåpet oppe med Flaggenes vay –

Alt lyser og ler mod den

Syttende Mai!

Etter dette diktet, finnes det kun ett innlegg til i ”Avisen”, før neste mann er ute i 1950. Det vil si at ”Avisen” var i bero i rundt 20 år. Det siste innlegget i ”Avisen”, er som tidligere nevnt, datert 30.mai 1958. Det er altså nesten 30 år siden den siste meningsytringen i avisen. Det kunne i den anledning være fristende å spørre: Er det noen som tar utfordringen – eller benytter anledningen til – å benytte ”Avisen” til å kommentere U.L. ”Spiren”s drift. Eller kanskje ønsker du å filosofere over et emne som passer inn i ungdomslagets grunnidè?

Avslutning

Oppfordringen ovenfor er ment som en tanke for den idè som grunnleggerne av ”Spiren” anså som sentral for det videre arbeidet i laget: Nemlig en sunn livsstil, og foredling av tankens kraft gjennom meningsbryting.

Distriktets innbyggere har mye å takke de kreftene i ”Spiren” som har ført ungdomslaget gjennom vanskelige tider, spesielt når oppslutningen har vært minimal. Det bør også være til ettertanke at vårt ungdomslag har levd videre der de aller fleste andre lag rundt oss har sluttet å eksistere. Det at Håkonshella/Mathopen de siste årene bare har vært 15-20 minutter fra Bergen sentrum, gjør ikke denne presentasjonen mindre. Det burde derfor være i alles interesse – og også en plikt for kommende generasjoner – at vi bringer et levedyktig ungdomslag inn i de neste årtusen!

Avskrift etter JHJ sin original, ifm kystkulturuken, 28.april-2.mai 1986.

Bente Hopen, 16.desember 2010-12-10

Annonser

Legg igjen en kommentar

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Ungdomslaget SPIREN" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.
Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.